England

Fotballtur til Luton

Skrevet og opplevd av Ole Trillhus, vinteren 2011.


Fra den 3. til 7.mars 2011, fikk jeg endelig oppfylt drømmen om dra til Luton i England, og se mitt favoritt fotballag Luton Town. Dette var min første utenlandstur alene, etter skaden.

Flyturen
Torsdag 3. mars tok jeg defor TT drosje til Gardermoen, og betalte min egenandel på førti kroner. Billig og smart måte å komme seg til Gardermoen på. Spesielt når man tenker på hvilke problemer som en Mercedes Sprinter kan forårsake i forhold til å skaffe seg en handikap parkeringsplass nær flyplassen. Antageligvis ville jeg vært nødt til å parkere i et parkeringshus, for å komme nær nok flyplassen. Og da spørs det om jeg i det hele tatt hadde kommet inn i parkeringshuset, som følge av at bilen er høy. På Gardermoen ble jeg møtt av tre andre Luton fans. Disse tre hjalp meg inn med bagasjen, slik at jeg fikk sjekket inn. I Innsjekkingen ble jeg også informert om at jeg skulle møte en halv time før avgang i avgangshallen, slik at jeg ville bli båret først ombord på flyet. Dette er det et selskap som heter Medema, som tar seg av. Virkelig profesjonelle gutter og jenter, som kan det med å løfte og bære. Jeg kom meg derfor trygt og godt om bord i flyet, og derved var vi på vei. Vi landet på Gatwick flyplass, og videre gikk turen til Luton med minibusser, som den skandinaviske supporter klubben hadde ordnet. I Luton bar det mer eller mindre rett ut på stamstedet til de skandinaviske Luton supporterne, nemlig Bricklayers Arms. Her var nærmest alle de 48 reisende skandinaviske fansen samlet i hyggelig "hilse på lag".

Kampdag
Lørdag var det kampdag. Etter frokost, satte vi kursen mot Lutons hjemmebane, Kenilworth Road. Til stadion, tok jeg drosje. Vi lærte oss at omtrent alle drosjene var utstyrt med rampe, slik at man kunne rulle rett i inn i drosjen. Praktisk, men ikke veldig trafikk sikkert. På Kenilworth Road, startet vi vårt besøk med å besøke Lutons supporter shop, hvor vi fikk hyggelige priser. Etter besøket i supporter shopen, var det klart for omvisning på stadion. Blant annet fikk vi besøke
hjemme garderoben til Luton Town, og ta oss en liten tur ut på gress matten. Ettter dette, ble vi vist våre VIP bokser, hvor vi skulle overvære kampen. For anledningen hadde vi leid seks VIP bokser, hvor også enkel servering og tilgang på bar var inkludert i prisen. Etter kampen, dro enkelte videre på pub og deretter casino. Jeg tok det med ro på hotellet, og besøkte baren og restauranten på hotellet. Dette da barene vi besøkte, stort sett ikke var spesielt tilrettelagt for meg. Søndagen ble brukt til å shopping på et digert kjøpesenter som ligger vegg i vegg med hotellet. Kjøpesenteret heter The Mall.

Hotellet
Vi bodde på Menzies hotel, og det var et godt tilrettelagt hotell for rullestolbrukere. Rommet var relativt stort, og lett å manøvrere på. Badet var digert, men det beste av alt, var dusjen. Dusjen hadde klapp sete, samt gummimatte på gulvet. Personlig har jeg ikke sett et bedre tilrettelagt hotellrom for rullestolbrukere. Toalett fasilitetene var også gode.

Mandag var det retur Norge. Og dommen er klar. Medema på Gardermoen, var bedre enn "løftemannskapene" på Gatwick. Alt i alt ble det en kjempeflott tur, som jeg ser tilbake på med veldig positive øyne. Det at jeg fikk noen utfordringer, tenker jeg ikke på nå. Jeg mestret alle utfordringene, og derved ser jeg på turen som en mestringsopplevelse. Å reise alene, er jeg ikke redd for å gjøre igjen.


Copyright bilder: luton.no

 

Velkommen    Om meg   Skribenter     Tips    Reiseguider    Kontakt

Her kan du lese om London & fotballtur til Luton.

London

Skrevet og opplevd av Marion Larssen, 2014.



Vi tok fly fra Flesland til Heathrow. Jeg har emotion hjul til min manuelle rullestol. Tok disse på, da jeg orker å kjøre meg litt mer selv når jeg bruker de. På flyplassen skrudde jeg av, og sjekket inn på vanlig måte. Trodde alt var greit, men de på flyplassen kom løpende etter oss for å høre hvordan de koblet av batteriene. Det visste vi ikke, for jeg hadde ikke brukt de på flytur før. Heldigvis var de tålmodige på flyplassen, og fant ut av det. De koblet av batteriene, og mannen min tok de med i håndbagasjen. Det sier meg noe om hvor viktig det er å sjekke ut alt før jeg reiser!


Når vi kom til Heathrow tok vi flytoget (Heathrow Express) til sentrum (Paddington station). Det går ofte, og jeg kunne trille inn på toget uten å få ekstra hjelp eller bruke rampe! Veldig greit. Vi tok drosje til hotellet. De vanlige drosjene går ikke an å forhåndsbestille, men står «alle steder», og er lett å få tak i. En vanlig cab hadde plass til oss fire, bagasje, rullestol og rullator. Imponerende! Så langt hadde alt gått veldig fint og knirkefritt! London guiden er en nettside som viser enkelt hvordan en kan gjøre seg kjent.


Hotell

Vi bodde på Holiday inn Express i Old Street. Booket oss inn via hot wire. Det er et litt usikkert prosjekt, siden vi da ikke vet helt hva vi får. Men en får en veldig gunstig pris på hotellene på denne måten. Bestilte ett familierom, så vi kunne dele rom alle fire. Handicaprommene var visst bare for to. Rommet fungerte veldig fint, og kan anbefales dersom du ikke må ha spesielt tilrettelagte fasiliteter. Det var greit og stort bad, med dusj. Ofte er det badekar på hotellene, men for meg er en dusj mye bedre. Frokosten var inkludert, og det var mulig å få frisk frukt, yoghurt, kornblanding, eggerøre og pølser, i tillegg til croissant og syltetøy som er så veldig populært i England. Vi leste før vi reiste at det var litt trangt i frokostsalen, og det var det. Opplevde å måtte stå og vente noen ganger før vi fikk et ledig bord, men når vi først fikk plass, hadde vi det fint og betjeningen var hyggelig. De var behjelpelig med å finne en plass som var grei for meg å sitte. Like utenfor hotellet var det busstopp, og det var mulig å gå til blant annet The Shard, St Paul cathedral og Millenium bridge fra hotellet.


Offentlig transport
Jeg visste at det var vanskelig for meg å ta t-banen, siden mange av stoppene ikke har heis. Det finnes en oversikt over hvilke stopp som har universell utforming, men vi satset på de røde bussene. De går ofte, og nesten overalt. Barna og mannen min satt ofte oppe, og på denne måten fikk vi se svært mye av byen. Inne på bussen var det en egen plass til rullestolbrukere, og det stod skilt om at personer med barnevogn skulle gi plass til personer med rullestol, og det gjorde de. Det var svært enkelt å komme seg innpå og ut av bussen. Jeg kunne trykke på en egen knapp med rullestolmerke utenpå bussen, så kom det en elektrisk rampe ut. Det samme gjaldt inne i bussen. Vi ga beskjed til sjåføren hvor vi skulle av, så kunne han planlegge stoppet sitt bedre. Det var bare plass til en i rullestol i hver buss, og i løpet av en uke i London opplevde jeg en gang
at det ikke var plass til meg. Heldigvis går bussene ganske ofte, så det var ikke lenge å vente på neste buss. Personer som sitter i rullestol, reiser gratis med bussen. De andre kjøpte busskort, Oyster card, og da kunne vi ta bussen så mye vi ville. Kort kan du kjøpe på alle kiosker. 



Seerverdigheter.

Vi så en musikal som het THRILLER. Den var veldig god. Det var noen trapper for å komme inn på teateret. Jeg klarte å gå opp de, og sønnene mine bar rullestolen. Mange av teatrene er nok litt gammeldagse, men det
finnes noen som har bedre tilrettelegging. Jeg anbefaler å sjekke dette nøye, og bestille billetter i god tid. Vi var på Science Museum. Her var mye og se og oppleve. Veldig greit å ta seg rundt med rullestol, egne handicaptoaletter og ok spisesteder. Det stod på hjemmesiden deres at man burde bestille bord på forhånd. Det er ikke nødvendig.


Som alle vet, er det svært mye å se og gjøre i London. Mye gikk vi bare forbi, så jeg kan ikke si noe om adkomsten til dem. Hadde planer om å gå på Madame Tussauds, men det var så mye kø der at vi droppet det. Det finnes et eget telefonnummer å ringe for folk med rullestol, og det hadde vi planlagt å gjøre når vi kom frem, og visste når det passet å dra dit. +44 (0) 207 492 1606 vi kom imidlertid ikke gjennom på telefon, og jeg vil anbefale å booke plass hjemmefra.                                     



Når vi var i London var det mye fint vær, og de fineste opplevelsene hadde vi i de store parkene som er i London. Godt å komme seg inn i roligere sone. Det kan bli litt masete med storbyferie! Det var fine gangveier i parkene som var veldig lette å trille på.  Det sto kart oppslått inne i parkene, så det var veldig enkelt å orientere seg der. Det var også egne toalettanlegg som var markert på kartet, og jeg opplevde at de var rene og pene!



Shopping

Når man er i London hører det med å handle litt hjem, men mange ting er ikke spesielt billig der.                                                                                                                                                           Hos Lillywhites på Picadilly Circus har de mye sportsklær, fotballsko og joggesko til en rimelig penge. Det var svært trangt der, og det er noen trapper inne i butikken, så veldig enkelt med rullestol, var det ikke.

                                                                                                                                                                   

Vi var og på Primark, kjøpte billige klær og undertøy. Her var det veldig greit å kjøre rullestol, og jeg fikk bruke et spesielt tilrettelagt prøverom med håndtak og stødig stol. Vi var på mange andre butikker, bra og ikke så bra tilrettelegging. Her er det bare å prøve seg frem. En dag tok vi bussen til et stort kjøpesenter som kalles Westfield. Det var utrolig stort, og man kan lett bruke mye tid og penger her! Mange hyggelige spisesteder, fine toaletter, konserter og mye som skjer. De har egne butikker etter merke, så for de som er ute etter noe spesielt, må det være veldig greit å finne det her.

Vi var og på Harrods, mest for å se og oppleve atmosfæren der. Utrolig flott kjøpesenter, der de selger mye fint! Det bør oppleves, og det er veldig greit å ta seg rundt med rullestol. Når vi kom ut, satt vi litt utenfor og slappet av. De som går var litt slitne i bena. Da så vi privatsjåførene som satt og ventet utenfor med Rolls Roysene. En opplevelse det og!  

      

Vi var ikke på så mange markeder. Tror ikke det er så enkelt å ta seg frem i dem, og de som var med meg på turen, er ikke spesielt ivrige på det… Men vi var i Notting Hill. Riktignok etter de hadde stengt bodene, men jeg så det var mye fortauskanter ol som kan gjøre det litt vanskelig for oss med rullestol. Notting Hill er et nydelig område med mange fine hus, så det var absolutt verdt turen. Men som navnet sier, ligger det på en høyde, og jeg var glad jeg kunne få skubbehjelp!


Greenwich

Vi reiste ut til Greenwich området en dag. Den dagen vi skulle dit, var det London maraton, så det gikk ingen busser. Dermed tok vi drosje. Det ble litt dyrt, nesten norske priser, og i tillegg må vi betale driks. Det holdt vi på å glemme, men sjåføren
minte oss på det… Pluss på 10 % på prisen, og gi det i driks. Greenwich er en koselig liten bydel, med små butikker, koselige spisesteder og et flott marked. Det var litt trangt på markedet, brostein og ikke så lett å ta seg frem med rullestol, men det jeg så av det de solgte var veldig fint. Her er de har middeltime museum. Vi var ikke inne på museet, men også her var det en nydelig og stor park, som var veldig fin å gå på tur i. Selve Greenwich middeltime ligger på en høyde, og det var godt å få hjelp til å komme seg opp der. Derfra hadde vi utsikt over store deler av London, og så bort til O2 arena som ligger like i nærheten. Vi tok båt tilbake fra Greenwich, og gikk i land ved London eye. Det var en veldig fin båttur, som kan anbefales. Lett å komme inn på båten med rullestol, og veldig fint å få se London på denne måten og.




Mat

England er ikke kjent for god matlaging, så det ble mye pizza og hamburgere på oss. Det er ikke spesielt billig å gå ut å spise, men Mc Donalds og Burger King er ca. halve prisen til her hjemme. Hos pizza ekspressen hadde de god mat. Ellers vil jeg prøve å unngå de store kjedene. En kveld spiste vi etiopisk mat på en restaurant som kalles Addis. Veldig god mat. Ikke alle steder har tilgjengelighet for rullestol, men her er mange alternativer, så en må nesten bare prøve seg frem.


Jeg ble positivt overrasket over hvor greit det var å ta seg frem i London med rullestol, så de som vurderer det, vil jeg anbefale å ta turen!